arg'e

slu, lur, underfundig (både positivt og negativt)

Såvi æ arg'e ti' finne út ting.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
arg'e
Hokjønn
arg / org
Inkjekjønn
argt
Fleirtal
arge
Komparativ
argare
Superlativ
argaste
Bunden
 
Hankjønn
argji
Ho/inkjekjønn / feirtal
arge
Komparativ hankjønn
argari
Superlativ hankjønn
argasti
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Sigurd Brokke (2021)
Registrert: 15.11.2014 Oppdatert: 30.05.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Sigurd Brokke (15.11.2014)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (23.05.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (11.06.2021)
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 222, Hokjønn: Rosk, sei (sen), seifør, dragi, org. Hankjønn: Rasskæ, seinæ, seiføræ, dragen, argæ. Subst: Fortgong, langdrag, argskap. Gruppa er ikkje sikre på kva KJH har til forklåring på "arg'e".