ratelèg'e
(V)
1. person som er "vrang"
Sjå også rateleg (H) og raten.
2. ein ting som er ugrei å bruke
1. Det æ úgreitt mæ ratelège fókk.
2. Det va' rateleg å kåme ti'
- Hankjønn
- ratelèg'e
- Hokjønn
-
ratelèg
- Inkjekjønn
-
ratelegt
- Fleirtal
-
ratelège
- Komparativ
-
ratelègare
- Superlativ
-
ratelègaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
ratelègji
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
ratelège
- Komparativ hankjønn
-
ratelègari
- Superlativ hankjønn
-
ratelègasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Vallemål pga. bøying
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
Registrert: 18.09.2004
Oppdatert: 22.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(18.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(20.03.2006)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(22.04.2018)
- Intern kommentar:
- SJ: 2= møte 16.11.2005
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 227, hokjønn: støyg, svimri, rateleg, teisteleg. Hankjønn: støygæ, svimren (svimmel), rateleg, teisteleg. Inkjekjønn: støygt, svimmre, ratelegt, teistelegt. Substantiv, hokjønn: støygheit, svimri, uartæ. Hankjønn: svimmræ, teistæ. SB: KJH har ikkje forklåringar på alle desse orda.