kjamsle
1. ete så høglydt at det kan verte irriterande
2. tyggje noko som er seigt
1. Bóa kjamsla å åt så eg skjemdest fyr' 'ó.
2. Eg kjamsla lengji på den seige elgesteikjí.
- Infinitiv
- kjamsle
- Presens eintal
-
kjamslar
- Presens fleirtal
-
kjamsle
- Preteritum eintal
-
kjamsla
- Preteritum fleirtal
-
kjamsla
- Perfektum eintal
-
kjamsla
- Imperativ eintal
-
kjamsl!
- Imperativ fleirtal
-
kjamsli!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
Registrert: 28.09.2004
Oppdatert: 19.09.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(28.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(23.11.2005)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(19.09.2018)
- Intern kommentar:
- SB: Eivind Sigurdson Berg (1892-1983): kjamsle: tyggje noko som er seigt.