drjúg'e
1. sjølvsikker, stolt
2. kry
3. dryg
Sjå også syv'e.
1. 'U sit'e så drjúg å vi' vite alt best'e sjåv.
2. 'An varte så drjúg'e fysst da skrøytte av 'ó.
3. Det va' an drjúg'e kass'e eg ha' heim'tt'e.
- Hankjønn
- drjúg'e
- Hokjønn
-
drjúg
- Inkjekjønn
-
drjúgt
- Fleirtal
-
drjúge
- Komparativ
-
drjúgare
- Superlativ
-
drjúgaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
drjúgji
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
drjúge
- Komparativ hankjønn
-
drjúgari
- Superlativ hankjønn
-
drjúgasti
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2010)
Registrert: 12.10.2004
Oppdatert: 01.05.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(12.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(27.05.2009)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(01.05.2018)
- Intern kommentar:
- KKH: Sòme kunne vère svirpe om da æ trèkvaksne.
SB etter KJH, substantiv nr 27, Hybygg-soga: A kåne som æ trekvaksi antel u æ liti ell stor.
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145. Hokjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søv 4. drjug. Hankjønn: 1. trekvaksen 2. rundvaksen 3. søvæ 4. drjugæ. Inkjekjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søvt 4. drjugt. Substantiv, hokjønn: 1. stabbæ 2. fløkjæ (som a grån) 3. tomheit 4. drygelse (hankjønn).
- Dialekt døme (for lydfil)
- Vallemål