úféelèg'e
(V)
1. stor, fæl, udanna, simpel; bruka om t.d. personar og vertilhøve
Sjå også úféeleg (H) og úfée.
2. forsterkande uttrykk
1. Det va' a úféeleg veir då mi våre mæ Bossvatn den dagjen i vèt'e.
2. Det va' úféeleg mange saui i dei hópæ.
- Hankjønn
- úféelèg'e
- Hokjønn
-
úféelèg
- Inkjekjønn
-
úféelegt / úféeleg
- Fleirtal
-
úféelège
- Komparativ
-
úféelègare
- Superlativ
-
úféelègaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
úféelègji
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
úféelège
- Komparativ hankjønn
-
úféelègari
- Superlativ hankjønn
-
úféelègasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Vallemål pga. bøying
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2009)
Registrert: 21.10.2004
Oppdatert: 22.01.2014
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(21.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(13.02.2008)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(22.01.2014)
- Intern kommentar:
- TN udanna, simpel ufjelgt
Tyding 2: JK.