duge
greie, gidde, få gjort det ein skal (vert oftast bruka i nektande form)
Sjå også dugandi og duglaus'e.
Eirik dugde 'kji ti' reise seg agong då 'an varte sagd'e ti' kåme.
- Infinitiv
- duge
- Presens eintal
-
dugjer
- Presens fleirtal
-
duge
- Preteritum eintal
-
dugde
- Preteritum fleirtal
-
dugde
- Perfektum eintal
-
dugt
- Imperativ eintal
-
dug!
- Imperativ fleirtal
-
dugji!
- Registreringsgrunn
- Annleis bruk / tyding
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Liv Helga Brokke (2017)
Annan informasjon
Preteritum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning
Registrert: 23.10.2004
Oppdatert: 21.12.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(23.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(21.12.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(21.12.2016)
- Intern kommentar:
- 2013: Bøying endra etter JK, IVH, GE.