skjótfeig'e

Forklåring

1. veik, fort å øydeleggje, toler lite, udryg
2. person som døyr uvanleg tidleg
3. person som vert fort sliten / er lite uthaldande til å arbeide

Døme

1. Byttun som æ gjåre av plast æ létte å greie, men da æ skjótfeige.
2. Guttorm varte skjótfeig'e, 'an dǿe i ungdómæ.
3. Æ an solten å útræna, så æ an skjótfeig'e mæ tungarbei'.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: skjótfeig'e
Hokjønn: skjótfeig
Inkjekjønn: skjótfeigt
Fleirtal: skjótfeige
Komparativ: skjótfeigare
Superlativ: skjótfeigaste
Bunden
Hankjønn: skjótfeigji
Ho/inkjekjønn / feirtal: skjótfeige
Komparativ hankjønn: skjótfeigari
Superlativ hankjønn: skjótfeigasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna , Kropp og helse (menneske)
Innlese av: Knut K. Homme (2022)

Registrert: 29.11.2004 Oppdatert: 24.10.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (29.11.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (24.10.2018)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (14.05.2022)