pòkjen
påståeleg, vrang, einvis
Sjå også pòk'e og pòke seg.
Lisle - Gunne va' så pòkjí då da sille ti', 'u ville alli fýe.
- Hankjønn
- pòkjen
- Hokjønn
-
pòkjí
- Inkjekjønn
-
pòkji
- Fleirtal
-
pòkne
- Komparativ
-
pòknare
- Superlativ
-
pòknaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
pòkni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
pòkne
- Komparativ hankjønn
-
pòknari
- Superlativ hankjønn
-
pòknasti
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Olav T. Åkre (2014)
Registrert: 03.02.2005
Oppdatert: 09.10.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(03.02.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(09.10.2013)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(09.10.2013)
- Intern kommentar:
- GTH/KKH: Påståleg, vrang, vil det ein vil, gjev seg ikkje. Pòkar med sjave seg og vil ikkje gjeve seg.