solten
1. svolten
2. gjerrig person som prøver å grave til seg pengar
3. bruka om born som ikkje vil dele med seg
1. Dei soltnaste av dikkå ljóte ète fysst'e.
2. 'An æ så solten at det æ a skomm.
3. Di mòge inkji vère soltne, bonn, så di inkji vi' déle mæ dikkå.
- Hankjønn
- solten
- Hokjønn
-
soltí
- Inkjekjønn
-
solti
- Fleirtal
-
soltne
- Komparativ
-
soltnare
- Superlativ
-
soltnaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
soltni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
soltne
- Komparativ hankjønn
-
soltnari
- Superlativ hankjønn
-
soltnasti
- Registreringsgrunn
- Annan skrivemåte / uttale
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Kropp og helse (menneske)
- Innlese av
- Gunhild Espetveit (2017)
Registrert: 24.02.2005
Oppdatert: 21.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Sigurd Brokke
- Registrert av:
-
Svein Jore
(24.02.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(07.09.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(21.04.2018)
- Intern kommentar:
- substantiv??
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 220, fælæ (forferdelig), smukkæ (jæstfri), sollten (påholdende). Sulltæ (niskhed).