støyg'e

Forklåring

1. sterk, solid
2. stø, sikker
3. fargeekte

Døme

1. Gró æ støyg ti' tòle mótgong. Den nýi kåmåren åkkå æ støyg'e, 'an blæs'e nóg alli néd.
2. Torgrím æ an støyg'e kar'e. Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle. Veiri hèv' vòr' støygt i sommår.
3. Denné blåfargjen æ støyg'e, 'an bliknar alli.

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: støyg'e
Hokjønn: støyg
Inkjekjønn: støygt
Fleirtal: støyge
Komparativ: støygare
Superlativ: støygaste
Bunden
Hankjønn: støygji
Ho/inkjekjønn / feirtal: støyge
Komparativ hankjønn: støygari
Superlativ hankjønn: støygasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna
Innlese av: Ingebjørg Helle Nesheim (2015)

Registrert: 04.09.2005 Oppdatert: 22.04.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Sigurd Brokke
Registrert av:: Svein Jore (04.09.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (09.09.2015)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (08.09.2021)
Intern kommentar:: KKH: støyg'e om farge i td. garn, fargeekte. IVH: Blå var fargen som lettast bleikna. KKH: Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 227, hokjønn: støyg, svimri, rateleg, teisteleg. Hankjønn: støygæ, svimren (svimmel). Inkjekjønn: støygt, svimmre, ratelegt, teistelegt. Substantiv, hokjønn: støygheit, svimri, uartæ. Hankjønn: svimmræ, teistæ. SB: KJH har ikkje forklåringar på alle desse orda.