nenne

såvidt få seg til å gjere noko; likevel vert ordet berre bruka i nektande form (t.d. nenner alli)
Sjå også adjektiva nenneleg (H) og nennelèg'e (V) og adverba nenneleg (H) og nenneleg (V).

Eg nennte 'kji take bitaling.

Infinitiv
nenne
Presens eintal
nenner
Presens fleirtal
nenne
Preteritum eintal
nennte
Preteritum fleirtal
nennte
Perfektum eintal
nennt
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Sigurd Brokke (2008)
Annan informasjon
Preteritum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (27.08.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (12.03.2008)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (12.04.2018)
Intern kommentar:
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 156, nenni / nenneleg: Han heve nenne ti det. Han har hjerte vertil. Oppslagsordet ser ut til å uttalast "nenni", medan forma i dømet ser ut til å uttalast "nenn'e". Men det kan vere at han har teiknsett gale i dømet.