horve
1. liggje, vende mot, halle
2. ikkje greie noko (om arbeid)
3. bruka i samband med å tale usamanhengande (utan fornuft og meining)
1. Denna støylen du lýt gló etti, horver at sǿri.
2. Eg ha' så mykji å gjère i gjår at eg visste alli kòr eg horvdi.
3. 'An tala så det alli horvdi.
- Infinitiv
- horve
- Presens eintal
-
horver
- Presens fleirtal
-
horve
- Preteritum eintal
-
horvde
- Preteritum fleirtal
-
horvde
- Perfektum eintal
-
horvt
- Imperativ eintal
-
horv!
- Imperativ fleirtal
-
horvi!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2009)
Annan informasjon
Preteritum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning
Registrert: 28.05.2008
Oppdatert: 26.08.2015
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(28.05.2008)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(28.05.2008)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(26.08.2015)
- Intern kommentar:
- Innlesing: trykk på sør.
KKH:"Det horver at dei leiinn"