tuskeleg
(H)
1. sjukeleg, veik, ser dårleg ut
2. lite
Sjå også tuskelèg'e (V), adverbet tuskeleg (H) og tuskjen.
1. Lambi æ så líti å tuskeleg at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòr' så tuskeleg lengji. Det æ tuskeleg å sjå fysst húsi stande tóme.
2. Det va' enn tuskeleg hund'e.
- Hankjønn
- tuskeleg
- Hokjønn
-
tuskeleg
- Inkjekjønn
-
tuskeleg
- Fleirtal
-
tuskeleg
- Komparativ
-
tuskelegare
- Superlativ
-
tuskelegaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
tuskeleg
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
tuskeleg
- Komparativ hankjønn
-
tuskelegari
- Superlativ hankjønn
-
tuskelegasti
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Hylestadmål pga. bøying
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2006)
Merk: Oftast heiter hankjønnsartikkelen enn i Hylestad og an i Valle.
Registrert: 05.09.2004
Oppdatert: 09.04.2010
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(05.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(19.09.2005)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(09.04.2010)
- Dialekt døme (for lydfil)
- dialect_B