líeleg
(H)
sympatisk, grei å vere i hop med
Sjå også líelèg'e (V).
'U æ så líeleg å snill, Sigríd.
- Hankjønn
- líeleg
- Hokjønn
-
líeleg
- Inkjekjønn
-
líeleg
- Fleirtal
-
líeleg
- Komparativ
-
líelegare
- Superlativ
-
líelegaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
líeleg
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
líeleg
- Komparativ hankjønn
-
líelegari
- Superlativ hankjønn
-
líelegasti
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Hylestadmål pga. bøying
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2005)
Registrert: 27.07.2004
Oppdatert: 21.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(27.07.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(09.03.2005)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(21.04.2018)
- Intern kommentar:
- SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 219, snillegæ, lieleg, gosslegæ, vranten. Snillegheit, lielegheit, gosslegheit, vrantri (hell vrongheit),